Guide til master, verft og bom på modellskip
- Updated on:
- Written by Gary Renshaw
I dette innlegget vil vi se på de ulike mastene og verftene som brukes på et modellskip av tre og deres beslag. Vi vil også undersøke teknikker for å avsmalne mastene og gårdene.
Master
Det er viktig å konstruere mastene og gårdene og feste alle tilhørende beslag til modellen din. Dette vil gjøre hele monteringsprosessen enklere.
Mastene på mindre fartøyer var ett stykke eller bygd opp av to seksjoner den nedre masten og toppmasten. I større fartøyer var mastene bygd opp av tre seksjoner – nedre mast, toppmast og toppgalant mast.
På ekte skip ble mastene laget av flere tømmerstykker som var formet for å låses sammen som ga stor styrke i masten.
Ved modellering er de forskjellige masteseksjonene laget av en enkelt lengde av dybel. Dybelen som vanligvis brukes til master og gårdsplasser er vanligvis enten Ramin, bjørk, valnøtt eller mahogni.
Der de respektive masteseksjonene er sammenføyd, brukes hetter og tverrtrær og bukker for å feste masteseksjonene sammen.
Den nedre masten steg til bukketrærne og krysstrærne som toppen var montert på. Toppen var en plattform for diverse utstyr som mannskapet jobbet på. Buktrærne støttet hælen på toppmasten som steg gjennom hetten på den nedre masten.
Seksjonen der den nedre masten og den øverste masten overlappet ble kalt doblingene.
Over toppmasten var rigget den toppgalante masten. For større fartøyer var den neste høyere masten den kongelige masten, deretter himmelseilmasten og til slutt, for de største av 1800-tallets skip var måneseilmasten.
I dette kapittelet vil vi begrense diskusjonen til de tre mastene som er presentert i figur 1.
Masteseksjonene foran og fra siden er identifisert i figur 1.
Det er viktigst å sette sammen mastene og montere alle øyestifter og klosser før masten festes til modellen. Plasseringen av alle øyenåler og blokker på mastene vil bli presentert på planene i settet.
Hver av delene er presentert mer detaljert nedenfor.
Mastkonstruksjoner
Bukktrær og korstrær
Buktrær er to sterke tømmerstenger som er festet horisontalt foran og akter på hver side av den nedre mastetopp, for å støtte toppmasten, nedre tverrtrær og mastetopp. Mindre bukktrær er montert på toppmasthodet for å støtte den toppgalante masten og toppmast-tverrtrærne.
Lokk
Hetten var en sterk tykk trekloss med to store hull gjennom, den ene firkantet og den andre rund. Hetten ble brukt til å begrense to master sammen når den ene er reist på toppen av den andre for å forlenge den.
Kinn
Mastekinn ble montert foran og akter på hver side av den nedre mastetoppen. Bukkene hvilte på toppen av mastekinnene.
Ulllinger
Woodlings var jernbøyler eller tunge taufester for å forsterke masten.
Forsterkere (eller fisk)
Forsterkere var tømmerlengder surret til tre sider av masten for å gi masten ekstra styrke og fleksibilitet.
Master på fartøy
Seilfartøy hadde fra én til flere master. Vanligvis vil tremodellskipsettene du oftest støter på, en, to eller tre master. Baugsprydet på et fartøy er en annen form for mast som stikker ut fra baugen på fartøyet. Baugspryd vil bli behandlet separat senere i dette kapittelet. For et fartøy med én mast ble masten ganske enkelt kalt masten
For et fartøy med to master – fra baugen kalles de Fore Mast og Main Mast. Hovedmasten er alltid den høyeste.
For et fartøy med tre master – fra baugen kalles de Fore Mast, Main Mast og Mizzen Mast. Mizzen-masten er alltid den korteste masten.
Baugspryd
Baugsprydet på et fartøy er en annen form for mast som stikker nesten horisontalt ut fra baugen. På små fartøyer var baugsprydet en enkelt lengde tømmer. På større fartøy var det forlengelser til baugsprydet kalt jib-bom og flygende jib-bom. De forskjellige forlengelsene til baugsprydet ble forbundet med en hette og taugammoning.
Baugsprydet ble brukt til å støtte en rekke rigger som vil bli diskutert i Rigging-kapittelet.
På noen fartøyer var et lite verft kalt Spritsail Yard festet til undersiden av baugsprydet.
Også på noen fartøyer er en kort gaffelformet sparre festet vinkelrett under baugsprydet. Dette kalles Martingale eller Dolphin Striker. Den brukes til å feste jib-bommen på plass.
Gårdsidentifikasjon
Et verft er en lang sylindrisk lengde av tømmer hengt opp fra masten på et fartøy for å spre et seil.
Tunene ble navngitt etter hvor de var festet til masten. For eksempel:
- Tunet festet til den nedre masten ble kalt verftet.
- Tunet festet til den øverste masten ble kalt Top Yard.
- Tunet festet til den toppgalante masten ble kalt Topgallant Yard.
- For større fartøyer ble de høyere verftene navngitt tilsvarende.
Så ble tunene videre navngitt etter masten de var festet til. For eksempel ble verftene på fartøyets formast i Foto 5 navngitt Fore Yard, Fore Top Yard og Fore Topgallant Yard.
Gård på hovedmasten ble navngitt Main Yard, Main Top Yard og Main Topgallant Yard.
Yards
En hage var utstyrt med en rekke deler. Disse er presentert i figur 5 sammen med deres respektive formål.
Blokk: Brukes som en del av løpende rigging for å justere vinkelen på gården.
Jeer Blocks: Større blokker brukes til å heve gården. Mindre tun kan ha en blokk.
Anheng og blokk: Brukes som en del av den løpende riggen for å justere vinkelen på gården.
Foot Rope Stirrup & Foot Rope: Stigbøyle brukes til å støtte fottauet. Sjømenn ville bruke fottauet til støtte mens de beveget seg langs gården for å rulle eller brette ut seilet. Fottauene ble alltid liggende slakke.
Piggseilgård Piggseilgård: Brukes til å strekke seg utover gårdsenden og ha piggseil festet. Piggseil ble brukt i fint vær for å legge til ekstra seilareal til fartøyet.
Se kitplanene dine for å bestemme pluggstørrelsen og lengden for hver hage. Form deretter og monter alle delene til hver mast.
Bom og Gaff
Bommen og gaffelen erstatter verft på for-og-akterriggede seil. For en skonnert holder bom og gaffa for og storseil. For et firkantet rigget fartøy støtter bommen og gaffa førerseilet.
Bommen og gaffelen er ofte bare avsmalnet i den ene enden. Bommen og gaffelen er festet til masten med et åk. Åkets kjeve omkranser omtrent halvparten av mastens omkrets og er sikret ved bruk av parrelperler som er bundet i hver ende av åkkjevene.
Avsmalnende master, gårdsplasser og bom
I et skipssett med tremodeller vil du bli levert med dybler med forskjellige diametere for å lage disse delene. Dybelen som vanligvis brukes til master og gårdsplasser er vanligvis enten, ramin, bjørk, valnøtt eller mahogni.
Sjekk pluggene for retthet. Noen ganger kan du finne at en lengde på pluggen har blitt skjev, i så fall må den skiftes ut.
I settet med kitplaner finner du tegninger med alle dimensjonene for de respektive lengdene på master og yard. Vær forsiktig med disse tegningene, for noen ganger er de ikke i skala. Tegningene vil alltid identifisere gjenstandens navn, lengde og relevant diameter i hver ende.
Dyblene i et sett er svært sjelden ferdigkuttet til de nødvendige lengdene. Så det er viktigst at du identifiserer alle elementene som må kuttes fra lengdene i settet for en bestemt diameter. Noen ganger i et sett vil du ha mer enn én lengde med plugg med samme diameter, men den vil være av forskjellig lengde. Hvis du ikke er forsiktig når du skjærer masten eller gårdslengden fra denne diameteren, kan du finne deg selv kort. For å unngå sjansen for at dette skal skje, bruk en blyant for å markere lengdene som skal kuttes på dyvelen. Først når du er sikker på at du vil være i stand til å lage alle delene som kreves fra lageret av plugger som følger med, vil du kutte plugglengdene dine.
Mastene og gårdene må avsmalnes. Det finnes en rekke måter å avsmalne mastene og gårdene
Dreiebenk
Den ideelle måten å avsmalne dyblene er å bruke en dreiebenk. Dette er imidlertid et dyrt alternativ. Hvis du velger å bruke en dreiebenk, er det viktigst å følge produsentens sikkerhetsinstruksjoner til enhver tid, bruke en sikkerhetsmaske eller vernebriller, hørselsvern og sørge for at alt langt hår er bundet trygt tilbake og løse klær er sikret. .
Et rimeligere alternativ til dreiebenken er å bruke en pistolbor med variabel hastighet plassert i en skrustikke. Sørg for å stille inn borehastigheten til mellomområdet. De samme sikkerhetsprinsippene for dreiebenk gjelder for bruk av denne metoden.
Når du bruker en dreiebenk til å avsmalne, bruk først en flat fil etterfulgt av middels sandpapir. Stopp kontinuerlig dreiebenken og bruk en kalibreringsskive for å ta mål. Bruk sandpapiret til å finjustere ønsket diameter. Bruk til slutt et fint sandpapir for å fullføre pluggen.
Minifly
En enkel og kostnadseffektiv måte å avsmalne dyblene er å bruke et minifly. Ved å kontinuerlig påføre planen på dybelen for å lage et antall flate sider og deretter bruke et grovt sandpapir for å fullføre avsmalningen, kan en utmerket jobb oppnås. Kontinuerlig sjekk av diameteren med en vernier skyvelære og avslutning med et fint sandpapir vil sikre at de riktige diametrene oppnås.
Lær kunsten å bygge et modellskip
Kom i gang med bygging av tremodellskip i dag
